Miljøkriminalitet krenker særlig urfolks rettigheter. For urfolkssamfunn utgjør miljøødeleggelser dessuten en kulturell, språklig og økonomisk trussel.
Pirjo Kristiina Virtanen
¹ Prosjektets tittel kommer fra inuittenes lange kamp for å få sine rettigheter knyttet til klimaendringene. Boken med samme navn av Sheila Watt-Cloutier (2015, Allen Lane Publication) vitner om hennes banebrytende arbeid med å knytte klimaendringer til menneskerettigheter med inuitt-oppropet som hun og 62 andre inuitter fra Canada og Alaska leverte til Den interamerikanske menneskerettighetskommisjonen i Washington DC i 2005. Inuitt-representanter og klimaaktivister bruker dette uttrykket i sin kamp i håp om at den politiske ledelsen skal innse i hvor stor grad deres samfunn påvirkes av klimaendringene. Selv om kommisjonen ikke gikk videre med inuitt-oppropet, var det en historisk høring om de juridiske konsekvensene og sammenhengene mellom klimaendringer og menneskerettigheter. Okalik Eegeesiak, tidligere leder av Inuit Circumpolar Council (ICC), brukte uttrykket i sin tale på FNs klimakonferanse COP 21 i Paris den 3. desember 2015: "Klimaendringene er ikke bare et miljøproblem, de er et menneskerettighetsproblem, og smeltingen av Arktis påvirker alle aspekter ved inuittenes liv. Derfor må den endelige teksten virkeliggjøre urfolks rettigheter og beholdes i artikkel 2.2. Vi har rett til å være kalde", argumenterte Eegeesiak.