Intervju 5 pluss 1
Motstand flere ganger i sitt liv

Begrepet "helt" er problematisk og har ofte blitt misbrukt av totalitære regimer, og derfor kaller jeg aldri Annette en heltinne i boken." Jeg eskriver den tyske forfatteren Anne Weber den nye romanen sin. Hun er også gjest i vår online bok klubb #meettheauthor. .

Igjen herjer en krig i Europa. Ukraina og menneskene som bor der, imponerer resten av verden med sin enorme vilje til å yte motstand og forsvare seg mot de invaderende russiske troppene.
Din roman "Annette, ein Heldinnen-Epos", som ble tildelt Den tyske bokprisen i 2020, har de siste ukene fått ny aktualitet. Hva betyr mot, motstandskraft og kamp for demokratiske verdier som for eksempel individuell frihet for deg personlig?

Dette er egenskaper som er svært viktige for oss alle. I mitt "heltinneepos" forteller jeg om livet til en kvinne, Anne Beaumanoir, kalt Annette, som levde inntil nylig. Hun gikk bort i mars i år i en alder av 98 år. Annette gjorde motstand flere ganger i sitt liv. I svært ung alder var motstanden rettet mot nasjonalsosialismen, senere kolonialismen. Felles for begge var imidlertid at det handlet om fremmedherredømme, om et imperialistisk maktkrav, i det første tilfellet fra naziregimet som ville erobre Europa og hele verden, i det andre tilfellet fra kolonimakten Frankrike i Algerie. Jeg hadde aldri trodd at det så nært i tid og rom ville bli behov for egenskapene du nevner – Annettes egenskaper. De som møter en person som Annette, enten i virkeligheten eller i litteraturen, lurer automatisk på hva de selv ville gjort i en liknende situasjon. Dessverre kan vi ikke være sikre på at vi er like modige som Annette.

Hvorfor valgte du å bruke "heltinne" i tittelen, et ord som i dag er ganske svulstig?

Begrepet "helt" er problematisk og har ofte blitt misbrukt av totalitære regimer, og derfor kaller jeg aldri Annette en heltinne i boken. Jeg bruker ordet kun i tittelen, nemlig i ordet "heltinneepos", og der referer det til en urgammel litterær sjanger, til "Odysseen" og "Parzival", altså til legendehelter snarere enn til dagens krigere. På en måte er Annette likevel en heltinne for meg, først og fremst fordi hun reddet livet til to for henne helt ukjente jødiske ungdommer under den tyske okkupasjonen av Paris.

Blir man etter din erfaring født som heltinne, eller kan en slik egenskap også læres eller trenes?

Som sagt prøver jeg helst å unngå ordet. Men jeg tror ikke at man blir født til noe, hverken til nobelprisvinner eller drosjesjåfør eller heltinne. Mye er arvelig betinget, og man gjør seg mange ulike erfaringer i barndommen som preger en, men på et tidspunkt er man selv ansvarlig for hva man er og hva man gjør. Det handler ikke bare om mot, enhver forbryter kan vise mot, men det handler også om samvittighet, om karakterstyrke og om respekt for andres liv. Hvis dette bare handlet om mot, og det krevde en viss trening, ville vi alle i Vest-Europa vært dårlig stilt.

Du ble født i Tyskland og føler deg også knyttet til fransk kultur. Hva er ditt største ønske for det fransk-tyske vennskapet?

Å, det er ganske vanlige ting som det at vi blir kjent med hverandre. Jeg synes for eksempel at den gamle tradisjonen med vennskap mellom byer og også mellom mindre steder er veldig fin fordi den innebærer en utveksling med reiser til det andre landet eller stedet, i likhet med utveksling for skoleelever og studenter. Når man kjenner hverandre, blir det vanskeligere å føre krig mot hverandre. Oversettelser kan selvfølgelig også bidra til at man blir kjent med andre livsverdener.

Personifiserer din romanheltinne Annette Beaumanoir også trekk ved din egen personlighet?

Dessverre ikke! Jeg er redd jeg er den rake motsetning av henne: Hun var livlig, handlekraftig og modig, mens jeg er mer ettertenksom, tvilende og muligens feig, jeg vet ikke. Dette er jo ting man først finner ut i bestemte situasjoner. Det eneste fortrinnet jeg har, er nok et visst talent for å skrive bøker.

Pluss 1 (dette spørsmålet er likt for alle)
Hvilket yrke kunne du ha tenkt deg hvis du ikke hadde blitt forfatter?
Sanger. Og som forfatter er man det til en viss grad også. Diktning var opprinnelig sang. Og en bok inneholder på en måte fortsatt en form for stille sang.