Stemmer

Anne Olli er biologilærer i Sameland. Mot alle odds prøver hun å holde urfolksspråket nordsamisk i live. I et personlig innblikk forklarer hun hvorfor.

Jordas økologi og klima ødelegges. Som mange forskere har påpekt, er det resultatet av global plyndring og misbruk av ressurser gjennom flere århundrer. Tero Mustonen fra organisasjonen Snowchange forklarer rewilding ved hjelp av urfolksteknikker.

Innsjøene fryser til senere, det fanges mindre fisk og isveier smelter: I Jakutia har klimaendringer for lengst sluttet å være et teoretisk konsept. Vår forfatter Wjatscheslaw Schadrin skriver om det nedadgående forholdet mellom mennesker og naturen. 

Når man snakker med samene, får man inntrykk av at et godt liv for mange samer er knyttet til miljøets velvære. Denne teksten handler om samenes åndelighet og dens perspektiver på miljøet, døden og klimaendringene.

En bølge av politisk aktivisme blant inuitter de siste årene har begynt å gi omfattende strukturelle endringer i Canadas politiske landskap, og det vitenskapelige landskapet kan bli det neste.

En samisk læresetning sier at man ikke skal høste mer enn det man trenger. Hvordan passer det sammen med et kapitalistisk samfunn der naturen i økende grad utnyttes? Susanne Hætta skriver om menneskeskapte klimaendringer som utgjør en trussel mot urfolk. 

Avataq kulturinstitutt i Montreal har som oppgave å bevare og fremme kunsten og kulturen til inuittene fra Nunavik. I dette intervjuet forteller kunstnerne Olivia Lya Thomassie og Nicolas Pirti-Duplessis, begge medarbeidere ved instituttet, om sitt liv mellom to kulturer.

Investorer og handelsavtaler spiller en viktig rolle og påvirker hva mennesker produserer, dyrker, utvinner og får markedstilgang for av produkter, men og hva som beskyttes. Der slike beslutninger tas, må urfolks filosofi og praksis, tradisjonell økologiske kunnskap og verdier inkluderes i mye større grad.

Året 2020 brakte med seg den ene katastrofen etter den andre. Optimisme var en sjeldenhet. Samhold og vilje til å handle, særlig blant unge mennesker, gjør at vår forfatter Aka Niviâna likevel ser lyst på framtiden. Hun har skrevet et essay om utfordringene vi står overfor og den absolutte viljen til å gå løs på dem.

De verste skogbrannene republikken Sakha (Jakutia) har sett på lenge, dekket regionen med glør og røyk i flere måneder. Tatiana Philippovas dikt skildrer en situasjon fylt av både frykt og spenning. 
 

Hva er kultur og hvordan er dens gjenoppblomstring knyttet til kunst og digitalisering? Svetlana Romanova skriver om den avgjørende betydningen av det arktiske folks kulturelle deltakelse i det offentlige ordskiftet og rollen urfolks visuelle suverenitet har for bevaring av urfolksidentiteter.
 

Hvordan er det å vokse opp ved elva og leve i harmoni med den? Og hvordan endrer elva seg i dag? Kunstner og forfatter Tanja Koistinen har observert elva på flere steder i løpet av sommeren og skrevet et brev.
 

Rap er vanligvis ikke det første som dukker opp i hodet når vi tenker på urfolkstradisjoner. For musiker Ailu Valle er rap den perfekte måten å uttrykke samenes kamp og deres forhold til naturen.

I dette diktet av den samiske dikteren Inger-Mari Aikio er det noen som snakker – i det "mørkeste mørke" – med polarnatten, der liv slukner som stearinlys. Polarnatten hvis øyne kan omfavne, polarnatten som ikke slipper taket før sola fortrenger dens mørke.

Den samiske arkitekten og kunstneren Joar Nango har problemer med politiske begreper som avkolonisering og urfolkssamfunn.  I intervjuet med kunstner og forfatter Susanne Hætta forklarer han hvorfor han ønsker å definere sin identitet på en annen måte.
 

Slampoeten Timimie Märak er samisk og definerer seg som skeiv og lesbisk. I Timimies dikt, behandler den* de ulike fasettene i dens identitet.
 

Menneskets forhold til naturen og klimakrisen er temaer i Elle Sofe Saras performance på Festspillene i Nord-Norge. I videointervjuet snakker den samiske regissøren og koreografen om hvordan hennes urfolksarv og identitet gjenspeiles i det kunstneriske arbeidet hennes.  

Som kunstner føler Marije Jenssen seg sterkt påvirket av sin samiske arv. I dette bidraget viser hun verkene sine og forklarer hvordan hennes entusiasme for arktiske landskap førte henne til kunsten.
 

Vi opplever allerede en klimakrise, og vi kan ikke risikere at vi også får en naturkrise, sier Aili Keskitalo, president i det norske Sametinget. I mange år hun kjempet mot den norske regjeringens planer om å bygge flere vindparker. I intervjuet forklarer hun synspunktene sine. 

Mens noen leter etter måter å bremse de pågående klimaendringene på, gjør andre sitt beste for å dra nytte av situasjonen. Smeltingen av havis åpner enestående muligheter for russiske forretningsprosjekter i Arktis. Rodion Vasilievich Sulyandziga har sine tvil om at de tar hensyn til urfolks rettigheter i arktiske strøk.
 

Den globale pandemien tvinger alle til nedstenging. Men den såkalte utviklingen stopper ikke. Disse dagboksnotatene av Pirita Näkkäläjärvi handler om å finne nye måter som gjør at samene blir hørt.

Det er trygt å si at landkonflikter ikke er noe nytt for urfolk – ja, landkonflikter er kanskje det eneste alle urfolk har til felles. I klimakrisens tid har det imidlertid oppstått en ny type landkonflikt som truer urfolks levebrød, kultur og overlevelse.

For reindriftssamer er vindkraft verken grønn eller et skifte. Det er bare nok en industri som bit for bit fragmenterer det samiske kulturlandskapet, skriver Eva Maria Fjellheim, stipendiat ved Senter for samiske studier ved UiT.