Intervju 5 pluss 1
Havene er Jordas lunge

«Havet er et kjempemessig, ukjent og utilgjengelig rom for fantasi og utopier hinsides Jordas overflate, en overflate vi opplever som stadig mindre, trangere og skitnere,» sier marinbiolog og professor Antje Boetius, Alfred-Wegener-Institut for polar- og havforskning, som ble tildelt den tyske miljøprisen, Deutscher Umweltpreis, i 2018. 

Når begynte du å interessere deg for havet, og hva var årsaken til det?

Allerede som barn var jeg dypt fascinert av historier om havet og havdypet. Jeg elsket eventyrbøker fra havet, som Skatten på sjørøverøya og sjørøverhistorier som Hornblower-serien. Den dag i dag er det fortsatt Den røde pirat som er min absolutte yndlingsfilm. Bestefar var sjømann, og fortellingene hans og inntrykkene fra de første undervannsfilmene til Hans Hass og Jacques Cousteau formet tanken på at det var dyphavsforsker jeg ville bli.

Verdenshavene har lenge vært i bekymrede miljøverneres søkelys. Hva mener du er det viktigste vi kan foreta oss nå for å løse problemene, og hva er forholdet mellom Arktis, verdenshavene og økosystemene?

Fremfor alt gjelder det å motvirke den raske oppvarmingen og redusere utslippene av klimagasser. Havisen og isbreene smelter, verdenshavene forsures og varmes opp, de tappes for oksygen. Vi må forstå at vi ikke har mye tid igjen om vi ønsker å unngå det verste. Her spiller forskningen på verdenshavenes rolle på Jorda en viktig rolle: Den gir oss kunnskap om hvor viktig verdenshavene er for livet på Jorda. Havene er Jordas lunge, de produserer mer enn halvparten av oksygenet vi puster inn. De avgir varme eller kulde for et godt klima. Vi transporterer mer enn 90 prosent av alt gods til havs, telekommunikasjonen vår krysser verdenshavene, vi spiser fisk fra havet og benytter havet som energikilde. Faren er overhengende for at vi på grunn av fiske, forsøpling og spesielt klimaendringer vil anrette stor skade. Vi må altså følge med på hvilke konsekvenser handlingene våre har, og i hvilken tilstand verdenshavene befinner seg.
Her gir Arktis oss en tidlig advarsel. Oppvarmingen der går raskere; akkurat nå forsker vi på hvordan endringene i Arktis også har en direkte påvirkning på været. Det finnes globale sammenhenger som vi først nå er i ferd med å begynne å forstå. Når Arktis varmes opp, mister vi ikke bare et enestående naturrom, men også andre regioner på Jorda vil endre seg. Ekstremværet blir sterkere og hyppigere, havstrømmene endrer seg.

Når snakker du og fagfellene dine om «levende hav», og hva mener dere med de såkalte «dødssonene»?

Når havet går tomt for oksygen, snakker vi om dødssoner. Her er det ikke lenger mulig for dyr å leve, det er bare bakterier og andre encellere som klarer seg. Uten oksygen blir det ikke noen «lufting» langs havbunnen lenger, og det oppstår giftig svovelhydrogen som også fordriver liv i tilstøtende områder. Når dødssonene først har oppstått, tar det ofte flere tiår før miljøet kommer til hektene igjen.

Ved Alfred-Wegener-Institut er du blant annet ansvarlig for gruppen som forsker på dyphavsøkologi og teknologi. Kan du si noe om hva teknologien kan bidra med på havets bunn?
Moderne Technologie untersucht den Meeresgrund | Foto: ©AlfredWegenerInstitut Teknologien gir oss innsyn på steder der intet menneske har satt sin fot. Det finnes jo bare noen få dykkerroboter, eller dyphavsroboter, og vi har fortsatt så mye å lære. Vi har nettopp mottatt de første dataene fra våren og vinteren på havdypet i Arktis. Der kjører autonome sensorer og små roboter rundt på havbunnen og foretar målinger.

Du er også opptatt av havet innenfor kunsten. Hvorfor tror du at malere, poeter og andre kunstelskende har latt seg inspirere av havet siden tidenes morgen?

Fordi havet er et enormt, ukjent, utilgjengelig rom for fantasi og utopier, hinsides Jordas overflate, som vi opplever som stadig mindre, trangere og skitnere. Fordi dette havrommet på den ene siden stenger oss ute, og fordi vi antar at havet rommer kjempestore fremtidsskatter. Fordi alt liv stammer fra havet, og fordi det fortsatt skjuler så mange hemmeligheter og kan være åndeløst fremmed og vakkert.
 
Pluss 1:
Hva ville du blitt om du ikke hadde blitt marinbiolog?

Kaptein Nemo med egen ubåt, flere mil under havets overflate.