Intervju 5 plus 1
Å oversette er en egen kunst

"Som oversetter er man på mange måter en kameleon. Man må smyge seg inn i flere stemmer og stiler, og etter hvert oppdrag – hvis man lykkes – utvider man sin egen språkpalett", sier den norske oversetteren Elisabeth Beanca Halvorsen. I intervjuet forteller hun om arbeidet sitt.

Hvilke ønsker har du for litteraturfestivalen "På vei til Frankfurt"?

Som medlem av festivalkomiteen ønsker jeg meg mange gjester fra inn- og utland som får oppleve noen dager på Litteraturhuset i Oslo de sent vil glemme. Jeg ønsker meg mange hyggelige møter og interessante samtaler med de andre deltakerne, og jeg gleder meg veldig til å oppleve dem på scenen.

Elisabeth Beanca Halvorsen
Hva var avgjørende for at du ble oversetter?

Først og fremst en forkjærlighet for tysk og norsk språk og en glede over deres nyanser og særegenheter. Det var helt avgjørende at Elfriede Jelinek fikk Nobelprisen, da fikk jeg mine første oppdrag fra et forlag og teatre.

Gode oversettelser er en kunst i seg selv. Hva er etter din mening spesielt viktig for å kunne gjengi et verk – innhold, stil og stemning – riktig?

Ja, å oversette er utvilsomt en egen kunst, ofte kalt "det umuliges kunst". Det finnes ingen fasit, bare mange forsøk på å gjengi en tekst så riktig som mulig. Etter min mening handler det om å lytte til originalteksten og spørre seg hvordan forfatteren ville ha skrevet hvis han eller hun hadde hatt norsk som morsmål. Som oversetter er man på mange måter en kameleon. Man må smyge seg inn i flere stemmer og stiler, og etter hvert oppdrag – hvis man lykkes – utvider man sin egen språkpalett.

Hvilken tekst har vært en spesiell utfordring for deg under oversettingsarbeidet og hvorfor?

Nyoversettelsen av Goethes Faust. Der Tragödie erster Teil som er utgitt som bok på Gyldendal i anledning årets oppsetning på Nationaltheatret i Oslo. De største utfordringene var de ulike versemålene og rimene som jeg til slutt nesten utelot helt. Prestasjonspresset under et oversettingsarbeid har aldri vært større enn med Goethe.

Du skrev masteroppgave om Elfriede Jelinek. Hva fascinerer deg ved denne forfatteren?

Som student fascinerte hun meg som fenomen fordi hun var til stede overalt og polariserte: i politikken, i de tyskspråklige mediene, på kino og i teatret. Det fascinerer meg fremdeles med hvilket sinne, med hvilken språklig galskap og vidd hun tar opp aktuelle temaer og hendelser i samfunnet, og hvor fort hun lager teaterstykker av det.

Pluss 1

Hvilket annet yrke ville du ha valgt hvis du ikke hadde blitt oversetter?

Jeg ble, som mange av mine kolleger, oversetter ved en tilfeldighet (Nobelprisen til Jelinek fire måneder etter avsluttet masteroppgave). I tillegg til oversettelser skriver jeg egne tekster, hittil er det blitt to sakprosabøker og tre teatertekster. Hvis jeg skulle velge et yrke som ikke har noe med språk å gjøre? Ja, da ville jeg gjerne blitt vindyrker, et sted i Niederösterreich, i utkanten av Wien.